Norsk musikk var i heftig forandring fra 1956 til 1968. Det var 12 sentrale år av norsk musikkhistorie som Norges musikkhøgskole skal vise på en minifestival med tre konserter 19., 21. og 26. mars 2011.
 

Musikkhøgskolens musikkarvprosjekt - Innsatsområde A

Modernismen ble snart nedbrutt gjennom unge komponisters behov for kommunikasjon, pluralistiske tendenser der humor, jazz, populærmusikk trenger seg på. Karakteristiske komposisjoner av Kåre Kolberg, Alfred Janson, Bjørn Fongaard og Arne Nordheim. Musikkhøgskolens kammerkor under ledelse av Oddgeir Kjetilstad medvirker.
Konsertvert er professor Elef Nesheim.

Komposisjonene vil bli kommentert i lys av de sosiale og politiske strømningene fra siste del av 1960-årene.

Modernismen for fall
Kåre Kolberg var tidlig ute med å hevde at modernismen representerte de teknokratiske 1950-årene, og at 60-årene skulle uttrykke nye holdninger. ”Den komplekse og harde Darmstadt-musikken fikk sitt motstykke i 60-årenes enkelhet og vennlighet. Serialismens menneskefjernhet fikk sitt motstykke i den nære tilknytning til dagligdagse menneskelige erfaringer og i det sosiale engasjementet.”

Over hele Skandinavia var det tilsvarende reaksjoner mot den modernismen som hadde stått sterkt fra siste halvdel av 1950-årene til tiden omkring 1965. Den nye generasjonen av komponister brukte klanglige erfaringer fra modernismen, men kombinerte det med elementer som sto modernismen fjernt, som tonale temaer, enklere akkorder og ikke minst klarere rytmiske strukturer. ”Ny-vennlighet” var et begrep som ble brukt. Musikken skulle kommunisere med publikum. Det var begynnelsen til en postmodernistisk periode.

Kolbergs Strykekvartett nr. 1 kan høres som en ironisk kommentar til modernismen. Verket bygger utvilsomt på modernistisk materiale, men komponisten sper det opp med elementer fra tidligere tider, tonale trekk, melodisk tema, rytmisk enkelhet og humor. Dette er trekk som kan oppfattes som postmodernistiske.

Alfred Jansons Nocturne har basis i den modernistiske klangflatestilen, men utover i komposisjonen kommer de ”ny-vennlige” elementene til uttrykk, med nærmest impresjonistiske virkemidler.

Arne Nordheims Response I ble komponert som et samspill mellom slagverk og elektroakustiske klanger. Denne versjonen er en respons til Response I gjort av Mats Classon og Kjell Tore Innervik til denne konserten.

Bjørn Fongaards Aforismer 2 og 3 bygger på korte visdomsord av Francis Bacon, og med bruk av kvarttoner støttet opp av Innerviks spesialutviklede kvarttonevibrafon. Sonata for 1 tam-tam viser et stort klanglig register utviklet fra et meget enkelt slagverksinstrument.

”Crossover-uttrykk” var også et nytt trekk i 60-årenes norske musikkliv. Kolbergs Jaba 768 var et bestillingsverk fra jazzfestivalen i Molde i juni 1968. Komposisjonen er skrevet som et grafisk partitur, der musikerne skal improvisere over de forskjellige figurene.