FoU: Fornøyelig tidsfordriv? Musikk fra norske notebøker fra 17- og 1800-tallet

Dr. grads avhandling blir FoU-prosjektet

Hans Olav Gorset har siden slutten av 80-tallet interessert seg for det vi kan kalle «bruksmusikk» fra norske manuskripter.
Dette var musikk som var velkjent og populær den gangen, men som musikkhistorikerne sjelden beskriver. Han er i ferd med å fullføre sitt doktorgradsprosjekt «… til Fornøyelig Tiids-fordriv» – Beskrivelse og presentasjon i tekst og musikk av et utvalg melodier fra norske notebøker fra 1700-tallet.

Fra prosjektbeskrivelsen

Hans Olav Gorset Foto: Jarle Nyttignes

Innholdet i håndskrevne notebøker belyser sider ved 1700-tallets musikkliv som ikke ofte kommer til syne i et tradisjonelt musikkhistorisk perspektiv. Musikken gir oss et inntrykk av skiftende tider og stiler, og avspeiler et aktivt musikkmiljø i byene og på landsbygda. Selv om mesteparten av denne musikken er av utenlandsk opprinnelse, har en del av disse melodiene slått rot i Norge og blir i dag ofte betraktet som folkemusikk. Spørsmål som stilles er:

• Kan 1700-tallets «landeplager» appellere til dagens publikum?
• Trenger vi en spesiell type oppføringspraksis for å gjenskape denne musikken?

Presentasjonen av musikken består av innspillinger på tidstypiske instrumenter av et utvalgt repertoar. For å revitalisere gammel og ukjent musikk bruker vi et verktøy, oppføringspraksis. Refleksjoner omkring dette fagets egenart og ideologi danner utgangspunkt for konkrete og personlige kunstneriske valg, og utgjør et bindeledd mellom det teoretiske og det praktiske i prosjektet. Ulike oppføringspraktiske problemstillinger drøftes og dokumenteres i vedlagte innspillinger.

Halllingen fra Peter Bangs notebok, ca. 1750

Hør innspilling med«Hallingen». Medvirkende er  Elizabeth Gaver - fiolin, Kjell Tore Innervik - tromme, Hans Olav Gorset - fløyter:

Trommeslåtter

I arbeidet med arrangering av denne musikken er det naturlig å trekke inn trommer. Trommespill av ulike slag har vært benyttet ikke bare i militæret, men også til samspill og dans for borgere og bønder. Trommeslagere er av og til også avbildet i sammen med felespillere og fløytespillere. Innervik og Gorset ønsker å prøve ut ulike fløyter og trommer og ulike måter å spille på, og musikken har de funnet i notebøker fra 17- og 1800-tallet.

Tradisjonen etter Johannes Sundvor

Kjell Tore Innervik har siden midten av 1990-tallet interessert seg for den norske trommeslåttradisjonen, slik den er innsamlet og nedtegnet på Vestlandet av Johannes Sundvor (1871-1941). Denne tradisjonen er også dokumentert på bilder og fotografier fra bryllup og andre festligheter. Det mest kjente motivet med tromme som bryllupsinstrument er nok maleriet "Brudeferden i Hardanger av Tidemand & Gude som henger på Nasjonalgalleriet.

Sundvors notemateriale er en spennende inspirasjonskilde, og er systematisert i rytmiske bevegelsesmønstre eller nøkler, i mange taktarter. Bryllupsslåtter er svært sentrale og Sundvor har samlet ca. 30 av disse. Han har også nedtegnet mange marsjer, som jo er naturlig siden tamburene fra militæret ofte virket som «spellemenn». Det er nærliggende å tro at disse brukte spilleteknikker og låter kjent fra militærtjenesten.

Innervik har studert Sundvors originalmanuskripter og Carl Haakon Waadelands bearbeidelse En trommeslagers skattekiste. Han har også hatt spilletimer med sønnesønnen til Johannes Sundvor, Erik Sundvor, som bor i Bergen og er en levende tradisjonsbærer.

Kjell Tore Innervik forklarer:

"I prosjektet sammen med Gorset har jeg jobbet ut fra ulike innfallsvinkler. Det mest sentrale har vært å bruke de rytmiske nøklene som grunnlag for å jobbe frem en versjon av en låt for fløyte og tromme. En annen innfallsvinkel har vært å ta tak i ideen om melodispill og spille den rytmiske melodien på trommen i motsetning til akkompagnementsfigurer for tromme slik man gjør i marsjmusikken."

I dette eksemplet spiller Innervik «Spissrotmarsj». Brukt til avstraffelse av soldater.

Amerikanske kilder

Ved siden av norske kilder har vi også latt oss inspirere av tidlige amerikanske kilder som Trommeskolen til Bruce and Emmet fra 1855, den tidligste trommeskolen laget som instruksjonsmanual for utdanning av trommeslagere til hæren. Den inneholder grunnelementene som det meste av moderne trommeteknikk springer ut fra, det være seg trommesetteknikk, skarptrommeteknikk eller «drumline»-teknikker. Vårt neste mål er å få muligheter til å oppsøke det levende miljøet for fløyte og tromme rundt Basel i Sveits, og de mange historiske spill i Amerika.

Grunnmaterialet fra de forskjellige stedene og tradisjonene er klanglig forskjellig og notasjon er svært ulik. Men kildene fra historien er ofte de samme. De har utviklet seg i ulike retninger og dette prosjektet ønsker å belyse likheter og ulikheter for å sette vår norske tradisjon inn i en historisk kontekst.

Innervik om trommen som benyttes

"Trommen som benyttes er mest sannsynlig fra slutten av 1600-tallet, dersom vi skal dømme etter lignende trommer i utlandet. Jeg kom over den tilfeldig på en auksjon i Telemark. Det ble sagt at selgeren kom fra Drangedal og at tromma hadde stått lenge på låven.

Den er laget av et svært tynt treskall, med jernnagler som ornamentikk. Hestetalg (hestehale) er brukt som seider på underskinnet. Jeg laget nye sarger, satte på nytt hampetau, laget nye og strammere ”ører”, og satte på hjorteskinn fra Vestlandet. Tre tykke trommestikker eller stokker følgte også med. Trommen låter utrolig sterkt!"

I dette eksemplet spiller Innervik en «Revelje» i moll og i dur. I mollversjonen går melodien sakte og i durversjonen går melodien fortere med et annet bevegelsessystem, også kalt ”rechts und links”. Disse to teknikkene er basisnøkler for mange trommeslåtter.

 

---

Se også vedlagte noter: