Kjell Tore Innervik, activities

home

 

Fornøyelig tidsfordriv? Fløyte og tromme i Norge på 17- og 1800-talletFelles FoU-prosjekt med Hans Olav Gorset

Kjell Tore og Hans Olav Hans Olav Gorset og Kjell Tore Innervik jobber sammen om et felles FoU-prosjekt. Bakgrunnen er deres felles interesse for lite kjent repertoar og musikalske tradisjoner fra 17- og 1800-tallets Norge, særlig musikk for fløyte og tromme. Prosjektets mål er å samle inn, utprøve og dokumentere i form av opptak og konserter et repertoar med marsjer og annen bruksmusikk som har vært kjent og brukt i Norge fram til ca. 1850.

Avhandling blir FoU-prosjekt

Hans Olav Gorset har siden slutten av 80-tallet interessert seg for det vi kan kalle «bruksmusikk» fra norske manuskripter Her finnes melodier som var velkjente og populære den gang, men som musikkhistorikerne har lagt liten vekt på og sjelden beskrevet. I 2011 presenterte han sin doktorgradsavhandling «Fornøyelig Tiids-fordriv» Musikk i norske notebøker fra 1700-tallet: beskrivelse, diskusjon og musikalsk presentasjon i et oppføringspraktisk perspektiv.

Håndskrevne norske notebøker gir oss et inntrykk av skiftende tider og stiler, og avspeiler et aktivt musikkmiljø både i byene og på landsbygda. Selv om mesteparten av musikken nok er av utenlandsk opprinnelse, har en del av melodiene slått rot i Norge og blir i dag ofte betraktet som folkemusikk.

hallingen

En side av Peter Bangs notebok, ca. 1750 (Nasjonalbiblioteket)

Hør innspillingen av «Hallingen», Elizabeth Gaver, fiolin, Kjell Tore Innervik, tromme, Hans Olav Gorset, fløyter. Opptak fra Norges musikkhøgskole 2009.

Hør innspillingen av «Garsenhauer, Haappern og Hallingen» med Vegar Lund, gitar, Elizabeth Gaver, fiolin, Kjell Tore Innervik, tromme, Hans Olav Gorset, fløyter. Live fra Norges musikkhøgskole 2009.

 

 

Trommeslåtter

I arbeidet med arrangering av denne musikken er det naturlig å trekke inn trommer. Trommespill av mange slag har vært benyttet ikke bare i militæret, men også til samspill og dans for borgere og bønder. Dette kan vi lese om i gamle kilder. Trommeslagere er også avbildet sammen med felespillere og fløytespillere. Innervik og Gorset ønsker å prøve ut ulike kombinasjoner av fløyter og trommer og forskjellige samspillsmåter som har utgangspunkt i det vi i dag vet om 1700-tallets oppføringspraksis.

Tradisjonen etter Johannes Sundvor – en «link» til fortiden.


Kjell Tore Innervik har siden midten av 1990-tallet interessert seg for den norske trommeslått-tradisjonen, slik den er innsamlet og nedtegnet på Vestlandet av Johannes Sundvor (1871–1941). Denne tradisjonen er også dokumentert på bilder og fotografier fra bryllup og andre festligheter. Det mest kjente motivet med tromme som bryllupsinstrument er nok variantene av maleriet Brudeferden i Hardanger av Tidemand & Gude (Nasjonalgalleriet i Oslo).

Sundvors notemateriale er en spennende inspirasjonskilde. Den er systematisert i rytmiske bevegelsesmønstre eller nøkler, i mange taktarter. Bryllupsslåtter er svært sentrale og Sundvor har samlet ca. 30 av disse. Han har også nedtegnet mange marsjer, som jo er naturlig siden tamburene fra militæret ofte virket som «spellemenn». Det er nærliggende å tro at disse brukte spilleteknikker og låter kjent fra militærtjenesten.
Innervik har studert Sundvors originalmanuskripter og Carl Haakon Waadelands bearbeidelse En trommeslagers skattekiste. Han har også hatt spilletimer med sønnesønnen til Johannes Sundvor, Erik Sundvor, som bor i Bergen og er en levende tradisjonsbærer.
I prosjektet arbeides det med ulike innfallsvinkler. En av de mest sentrale er å bruke de rytmiske nøklene som grunnlag for å jobbe frem en versjon av en låt for fløyte og tromme. En annen innfallsvinkel er å ta tak i ideen om melodispill og spille den rytmiske melodien på trommen i motsetning til akkompagnementsfigurer for tromme slik man gjør i marsjmusikken.


I dette eksemplet spiller Innervik «Spissrot», en marsj brukt under avstraffelse av soldater "i gamle tider". Kilde: Johannes Sundvor (1872–1941)

Amerikanske kilder
Ved siden av norske kilder har Innervik og Gorset også latt seg inspirere av tidlige amerikanske kilder som trommeskolen til Bruce and Emmet (1862), den første trommeskolen laget som instruksjonsmanual for utdanning av militære trommeslagere. Den inneholder grunnelementene som det meste av moderne trommeteknikk springer ut fra, det være seg trommesett-teknikk, skarptrommeteknikk eller «drumline»-teknikker.
Praksis innenfor europeiske og amerikanske tradisjoner er klanglig forskjellig og notasjon er svært ulik. Selv om kildene fra historien ofte er ofte de samme, har tradisjonene utviklet seg i ulike retninger. I dette FoU-prosjektet settes vår norske tradisjon inn i en historisk ramme.

Om trommen
Innervik kom over denne spesielle trommen på en auksjon i Telemark. Om vi skal dømme etter lignende trommer fra utlandet, kan trommen være fra slutten av 1600-tallet. Det ble sagt at selgeren kom fra Drangedal og at tromma hadde stått lenge på låven. Den er laget av et svært tynt treskall, med jernnagler som ornamentikk. Hestetalg (hestehale) er brukt som seider på underskinnet. Innervik har laget nye sarger, satt på nytt hampetau, laget nye og strammere «ører» og satt på hjorteskinn fra Vestlandet. Tre tykke trommestikker eller stokker fulgte også med. Trommen låter utrolig sterkt!

I dette eksemplet spiller Innervik en «Revelje» i moll og i dur. I mollversjonen går melodien sakte og i durversjonen går melodien fortere med et annet bevegelsessystem, også kalt «rechts und links». Disse to teknikkene er basisnøkler for mange trommeslåtter.

Om fløyta
Gorset bruker en «fife», en militærfløyte kopiert etter amerikanske og euopeiske forbilder fra 1700-tallet, samt ulike typer blokkfløyter.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hans Olav Gorset og Kjell Tore Innervik spiller“Englis” fra Nogle Engelske Dantzer, Johannes Bruu, Tønsberg 1777

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hans Olav Gorset og Kjell Tore Innervik spiller “Christian March” fra Peter Bangs notebok (ca. 1750) og Hvidts notebok (1722).

Christian march

 

Mere musikk finner du på CDen Nodebog utgitt på 2L i 2013. Denne kan også søkes opp på strømmetjenester som wimp, spotify og iTunes.

Mer om Gorsets Nodebog-prosjekt på NRK nett-tv


 

 

kjell tore innervik og hans olav gorset 2009

Updated 2014