VERKOMTALER

Ragnhild Berstad
John Cage
Bill Cahn
Bjørn Fongaard
James Wood
Iannis Xenakis

RAGNHILD BERSTAD

Ragnhild Berstad startet sin musikalske løpebane som gitarist og musikkpedagog. Hun har senere studert musikkteori ved Universitetet i Oslo, og komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, der hun våren 1997 avla sin diplomeksamen.
Siden tidlig på 90-tallet har Berstads musikk vært representert i inn- og utland, på festivaler som ISCM Verdensmusikkdagene i Seoul, Focus! festivalen i New York, Bourges Festival for elektroakustisk musikk i Frankrike, Internasjonal Rostrum (IRC) i Paris, Numus festivalen i Aarhus, Ultima festivalen i Oslo, Music Factory i Bergen m.fl. For verket "Emutatio", skrevet til EBU´s markering av tusenårsskiftet, mottok hun i 2001 Edvardprisen. Samme år ble hun tildelt Statens garantiintekt for kunstnere.
Mikrofonen er et viktig redskap i de fleste av Berstads verker. Den bringer øret nærmere lydkilden og avdekker kvaliteter i lydproduksjonen som det blotte øret ikke så lett fanger opp. Hun sier om sin musikk: "Mitt ønske er å skape et klangrom som insisterer på et nærvær og en lyttende bevissthet. Musikk har iboende muligheter til å åpne opp for det utvidede øyeblikk. For meg har dette vært impuls til en rekke lavmælte verker, der nærheten til lydkilden er en rød tråd og der utforskningen av klangens innside former verkene."
Blandt Berstads seneste verker er "Cresco" for strykekvartett og strykeorkester og konsertdramaet "Recludo" for solo klarinett, solo cello, stort ensemble og fem skjermbrett.

RAGNHILD BERSTAD Respicio (2003) - for kvarttonestemt marimba og vibrafon

Utgangspunktet for Respicio var en forespørsel fra Kjell Tore Innervik; om jeg kunne transkribere et av mine verk til et av hans nybygde instrumenter, kvarttone-marimba eller kvarttone-vibrafon.
Min liste over soloverk er kort; Respiro for solo klarinett og lydbånd fra 1994. I Respiro er klarinettens ulike blåse-/pustelyder en viktig del av det musikalske materialet, slik instrumentenes egenskaper alltid spiller en vesentlig rolle i mine verker.
Det var en absurd tanke å skulle transkribere dette verket til marimba eller vibrafon. Men jeg kunne ikke slippe Respiro helt.
Under arbeidet med et nytt verk for marimba og vibrafon dukker Respiro stadig opp - i likheten mellom de bearbeidete klarinettonene og de utholdte vibrafontonene spilt med bue - i skillet mellom marimba og vibrafon som en klar parallell til forskjellen mellom "tørre" og klangbearbeidete klarinettoner. Etterklangen, som i Respiro er tilføyd elektronisk, er en naturlig del av vibrafonens egenart.
Det "melodiske" materialet i Respiro former et eget harmonisk klangrom.
Med marimba og vibrafon kan et slikt klangrom forstørres og videreutvikles. Arbeidet med mikrotonalitet kan også utvides til å omfatte såvel langsomme toner som hurtige løp.
Gradvis vokser det fram et verk, beslektet med Respiro, men på vesentlige punkter noe helt nytt - et selvstendig verk, som tar utgangspunkt i det melodiske slagverkets egenart. Respicio har flere betydninger. "Å se tilbake" og "å oppdage" er to av dem. Denne dobbeltbetydningen er svært dekkende for verkets tilblivelse

Til Toppen

JOHN CAGE Child of tree (1975)

Under en turné i Arizona med Cunningham Dance Company i 1975 kom en av danserne bort til John Cage med en tørr kaktus, plasserte planten ved øret hans og begynte å plukke av piggene. Cage brukte senere dette i stykkene Child of Tree og Branches. Partituret til Child of Tree består av instruksjoner om hvordan utøveren skal velge ut ti instrumenter og utarbeide tidsstrukturen i stykket. Begge deler gjøres ved hjelp av I Ching-inspirerte tilfeldighetsoperasjoner. Alle instrumenter skal være av plantemateriale eller bare planter i seg selv.
Tittelen Child of Tree er hentet fra Finnegan's Wake av James Joyce.
Kjell Tore Innervik gjør stykket med norske naturlyder som elgeklover på grus og sand, blåskjell og kamskjell, våt mose, høstløv, hjorteskinn, "ekte norsk gråstein" og vann.
the night that first we met she is bound to be, methinks, and not
in vain, the darling of my heart, sleeping in her april cot, within
her singachamber, with her greengageflavoured candywhistle
duetted to the crazyquilt, Isobel, she is so pretty, truth to tell,
wildwood's eyes and primarose hair, quietly, all the woods so
wild, in mauves of moss and daphnedews, how all so still she lay,
neath of the whitethorn, child of tree, like some losthappy leaf,
like blowingflower stilled, as fain would she anon, for soon again
'twill be, win me, woo me, wed me, ah weary me! deeply, now,
evencalm lay sleeping; FW 556.13- 556.22

Til Toppen

BILL CAHN The Recital piece for solo xylofon

Utøveren må lese en tekst og spille inn sin egen stemme. Under fremførelsen får xylofonen følge av denne innspilte tapen.
Bill Cahn har vært medlem av NEXUS slagverkensemble (Toronto, Canada) siden det ble etablert i 1971. Han var førsteslagverker i Rochester filharmoniske orkester fra 1968 til 1995. Cahn er født i Philadelphia i 1946 og har spilt med dirigenter, komponister, utøvere og artister i mange stilarter, som for eksempel Chet Atkins, John Cage, Carlos Chavez, Aaron Copland, Jimmy Durante, the Chuck Mangione Orchestra, Marian McPartland, the Marlboro Music Festival, Mitch Miller, Seiji Ozawa, Steve Reich, Doc Severensen, Leopold Stokowski, Igor Stravinsky, Edgar Varèse og Paul Winter Consort. Cahns komposisjoner for NEXUS og for orkester er ofte fremført. Hans arbeid med xylofonens historie har ført til utgivelsen av diskografien The Xylophone In Acoustic Recordings, 1877-1929 .I 1998 ble han valgt til artist in residence ved Showa University of Music i Atsugi, Japan. I 1989 fikk han TORONTO ARTS AWARD med Nexus, og i 1997 Banff Centres nasjonale pris.

Til Toppen

BJØRN FONGAARD Invensjoner for kvarttonegitar (1962)
Omarbeidet for kvarttonevibrafon av Kjell Tore Innervik (2003, urframføring)

Den norske komponisten Bjørn Fongaard var svært tidlig ute, også i internasjonal sammenheng, med å arbeide systematisk med mikrotonalitet. Fongaard utviklet egne mikrotonale komposisjonssystemer. Hans Sinfonia Microtonalis representerte Norge ved International Rostrum of Composers i Paris i 1970. Siden materialet og notasjonen var uvant, ble mange av Fongaards verker aldri fremført i komponistens levetid selv om verkene ble antatt av juryer og satt opp på konsertprogrammer. Fongaard bygget først en kvarttonegitar og siden en mikrointervallgitar. For sistnevnte komponerte han en serie med verker, både som soloinstrument og med følge av resitasjon og slagverk.
Kjell Tore Innervik har tilrettelagt dette stykket, opprinnelig for kvarttonegitar, til sin egenutviklede kvarttonevibrafon.

Til Toppen

JAMES WOOD Elanga N'Kake singing to his craft (1993, første gang i Norge)

En dramatisk monolog for perkusjon/vokal soloEn av de mest gripende musikalske fremførelser jeg noensinne har fått høre, var musikeren Elanga N'Kake fra Zaire da han for noen år siden gjestet konsertserien "Music of the Royal Courts" i London. Han sang, samtidig som han akkompagnerte seg selv (med en helt utrolig virtuositet) på mbira (et lite tommelfingerpiano med metalltunger). Sangene han sang var enkle, moralistiske fortellinger, noen ganger avbrutt av innskutte fragmenter av småprat med hans venn smeden som hjalp ham med å lage nye metalltunger til utprøving.
Den intime dialogen mellom N'Kakes stemme og hans spinkle, håndlagede instrument utgjorde for meg en sjelden og mystisk sammensmeltning av komponist, utøver og håndverker i en og samme person.
Mine ideer til Elanga N'Kake singing to his craft var i utgangspunktet inspirert av denne fremførelsen, men det var ikke før mange år senere at de fikk sin endelige musikalske form. Jeg hadde opprinnelig tenkt meg en instrumentasjon som bestod av perkusjonsinstrumenter uten tonehøyde, men da Robert Van Sice foreslo at jeg skulle skrive et solostykke for kvarttonemarimba til ham, så jeg de utvidede mulighetene for å kombinere disse med marimba. Jeg bestemte meg til slutt for treblokker, bambus, to små kubjeller, djembe, to kinesiske tomtoms, tamburin, sandpapir og en liten gong, og alle disse er plassert tett rundt kvarttonemarimbaen for å utgjøre et enkelt "håndlaget" instrument.
Stykket begynner med en serie på syv forskjellige emosjonelle karakterer, - stille glede, pasjon, nysgjerrighet, rolig strenghet, sinne, mystikk og barnlig opprømthet. Disse blir presentert i sin enkleste form i syv karakterskisser av varierende lengde og instrumentasjon som opptrer med ujevne mellomrom i løpet av stykket. Mellom disse relativt statiske episodene kommer seks 'scener' hvor karakterene utvikles til et drama som folder seg ut.
Som i flere av mine vokalverk er teksten et fiktivt språk hvor konsonanter og vokaler er assosiert med rytmiske varigheter og dermed er fullstendig integrert i den rytmiske strukturen. Imidlertid er det mange allusjoner til ord og setninger i virkelige språk (også trommespråk), den mest fremtredende kan høres i den første karakterskissen -
- "nino malo… nino ralo…nino vago!…"
- ["slemme barn…merkelige barn…uforutsigbare barn!"]Elanga N'Kake singing to his craft er tilegnet Robert Van Sice.

©James Wood, overs. av Hild Borchgrevink

Til Toppen

IANNIS XENAKIS Rebonds (1987-88)

Rebonds består av to deler A og B for fem trommer og fem treblokker. De kan framføres i fritt valgt rekkefølge. Verket ble ble urframført i juli 1988 av slagverkeren Sylvio Gualda.
Komponist, arkitekt og ingeniør Iannis Xenakis er født i 1922 i Braïla i Romania. Under den 2. verdenskrig var han i motstandsbevegelsen. Han kom til Frankrike som politisk flyktning i 1947. Xenakis studerte arkitektur ved Athens polytekniske institutt og senere komposisjon i Gravesano med Hermann Scherchen og i Paris med Olivier Messiaen. Mellom 1947 og 1960 arbeidet han som arkitekt og ingeniør hos Le Corbusier.
Som komponist utforsket og utviklet Xenakis begreper som musikalsk masse, stokastisk musikk og symbolsk musikk. Han innførte sannsynlighetsregning og annen matematisk teori som kompositoriske strategier. Han var blant de første som benyttet computeren som kompositorisk verktøy. Ved siden av instrumentalmusikk har han også skrevet en mengde elektroakustiske verk og laget en rekke installasjoner og multimediale verk.
Han var grunnlegger og leder av CEMAMU (Centre de Mathématique et Automatique Musicales) i Paris og underviste ved Indiana University, Bloomington 1967-1972. Han var også tilknyttet Sorbonne fra 1972-1989.

Til Toppen